Strategi 2011-2014 - Kulturvern
Bakgrunn
Omfanget av oppgåver og ressursane samfunnet har satsa på kulturvern er blitt stadig større dei siste tiåra. I lys av dette skal Norsk kulturråd utvikle nye verkemiddel som høver til den komplekse samfunnskonteksten feltet opererer i. Det samfunnet og den konteksten som er i stadig og rask endring, er òg objekt for kulturvernet. Som eit supplement til historiefaga som akademiske disiplinar, skal kulturvernet gje auka kunnskap om mangfaldet av kulturar og levesett i Noreg til ulike tider. Med referanse til samfunnsoppdraget til historiefaga er det relevant å leggje til grunn at målet med Kulturrådets kulturvernarbeid er å stimulere til dokumentasjon og formidling av den historiske dimensjonen i samfunnsutviklinga heilt fram til i dag. Rådet vil slik understreke aktualiteten til feltet og dei viktige bidraga det kan gje i utviklinga og forminga av samfunnet.
Kulturrådets kulturvernarbeid har vore forankra i overordna nasjonale føringar og har utgjort eit godt verkemiddelapparat til fornying og aktivitet på feltet. Med prioriteringa av forsømte område som til dømes samtidsorientering og kulturelt mangfald, har særleg musea blitt rusta til å møte nye utfordringar. Innsatsen til rådet har resultert i fagleg forankra kreativitet og nytenking i kulturvernet, og har utløyst engasjement og økonomiske ressursar frå både sentrale, regionale og lokale finansieringskjelder.
Ressursbruken til kulturvern i Noreg påkallar kontinuerleg evaluering, debatt og refleksjon rundt feltet og aktørane der. Museumslandskapet er i positiv organisatorisk endring, men rådet har i denne prosessen sakna eit ordskifte rundt samfunnsrolla til institusjonane. I kjølvatnet av museumsreforma må vekta på organisering og struktur bli avløyst av merksemd på fagleg arbeid med strategiar og innhald. Vidare er det behov for å kartleggje og synleggjere utfordringane til musea og arkiva som aktørar i eit samfunn prega av rask teknologisk utvikling, kommersialisering, internasjonalisering og kulturell pluralisme.
Som kultur- og kunstfeltet elles er kulturvernet kontinuerleg i støypeskeia. Rådet merkjer seg at det til kunstområda er knytt akademiske disiplinar og forsking ut frå samfunnsmessige perspektiv. Desse metaperspektiva – blikka utanfrå – er viktige for utviklinga av kunsten og kunstområda isolert. På same vis er det naudsynt med metaperspektiv på kulturvernet som heilskap og på kulturverninstitusjonar spesielt. Rådet legg difor vekt på å stimulere til kunnskapsproduksjon, refleksjon og debatt rundt dei institusjonelle vilkåra, verdigrunnlaget, ideologien og samfunnsrolla til feltet.
Kulturrådets ansvar og oppgåver
Kulturrådet arbeider for at flest mogleg får høve til å bli kjent med kulturar og levesett i Noreg. Musea og arkiva fungerer som forvaltarar av samfunnets kollektive minne, og er dermed sentrale målgrupper i dette arbeidet. Det finn òg stad ei omfattande og ofte sjølvgrodd verksemd i privat og frivillig regi. Rådet legg vekt på å stimulere både det institusjonaliserte og det frivillige kulturvernet. Samstundes skal ein sørgje for fruktbart samvirke også mellom kulturvernet og forskingsmiljøa og mellom kulturvernet og kunstfeltet.
Det er eit klart mål for Kulturrådet å styrkje kulturvernfeltet som heilskap, dels ved å kople feltet og aktørane tettare opp mot aktuelle forskingsmiljø. Samstundes må kompetansen på dokumentasjon og bevaring i kulturvernet bli kopla tettare opp mot kunstfeltet. Rådet vil leggje særleg vekt på å styrkje arbeidet med dokumentasjon og bevaring av kunstuttrykk i nye medium og av ikkje-varig karakter. Det er eit stort behov for auka medvit om og konkrete tiltak for bevaring av slike kunstuttrykk.
Kulturrådet står i ei særstilling i høve til andre statlege aktørar i kulturvernet, fordi den uavhengige rolla til rådet gjev høve til å vektleggje både forsømte emne - dei kvite flekkene på historiekartet - og aktuelle behov og utfordringar. Rådet må nytte denne frie posisjonen til å synleggjere aktuelle behov for avgjerdstakarane på kultur- og forskingsområdet. Forståinga for samfunnsrolla til kulturvernet er i dag aukande, men det har vore lite tilgjengeleg forskingsbasert kunnskap om dette. Prosjekt som sikrar kritisk refleksjon og kunnskapsproduksjon må difor styrkjast.
Å stimulere tiltak som gjev auka kunnskapar om kultur og levesett i Noreg i fortida skal vere Kulturrådets primære oppgåve også i åra som kjem. Samstundes legg rådet vekt på at samtidsorienteringa i musea må styrkjast. Denne utgjer ein ny dimensjon i ein sektor som tradisjonelt har formidla kunnskapar om fortida. Samtidsorienteringa vil kunne stimulere til fruktbare koplingar mellom kulturverninstitusjonane og samtidskunsten.
Globaliseringa utfordrar forståingane av omgrep som nasjonalkultur, tradisjon og identitet. Ho utfordrar dermed òg aktørane i kulturvernet. Rådet legg vekt på å stimulere museum og arkiv til å bli stader der også nye innvandrarar og nasjonale minoritetar kan finne uttrykk som vedkjem deira eigen identitet, kulturarv og tradisjon. Like viktig er det at majoriteten får kunnskap om minoritetane og om kva som skjer når kulturar møtest. Rådet vil stimulere til vidare debatt og refleksjon kring denne utfordringa, som vedkjem ikkje berre musea og arkiva, men heile kulturvernet.
Kulturrådet og ABM-utvikling: Ansvar og oppgåver
Samanslåinga gjev det nye Kulturrådet ein stimulans til ei styrking av arbeidet med brubygging mellom kulturvernet og kunstfeltet i Noreg. Dette er ein stor fordel i lys av at kulturaktørar i prinsippet opererer i den same samfunnskonteksten, som i dag er kjennemerka ved internasjonalisering, kulturell kompleksitet og raske endringar. Parallelt med desse utviklingstrekka fremjar eit stadig meir samansett og kunnskapsrikt publikum nye krav til kvalitet, profesjonalitet og mangfald.
Samorganiseringa vil slå positivt ut i vidareføringa av arbeidet med å synleggjere museum og arkiv som potensiell arena for samtidskunst. Vidare vil det utvida ansvarsområdet vere ein stor fordel når det gjeld dokumentasjon, bevaring og tilgjengeleggjering av kunstuttrykk. Samvirke mellom kulturvernaktørar og kunstnarar er spesielt aktuelt og relevant fordi stadig fleire museum og arkiv orienterer seg mot forståing og formidling av fenomen og prosessar i samtida. Musea og arkiva er òg interessante kompetansebasar i dokumentasjon av kunstdebatt og kultur- og kunstliv i Noreg.
Hovudsatsingar 2011-2014
Her kan du laste ned hele strategiplanen for 2011-2014 Strategi 2011-2014 bokmål Strategi 2011-2014 nynorsk
|