Kulturpolitikken og de unge

Dette er blant hovedkonklusjonene i rapporten Kulturpolitikken og de unge som en gruppe forskere fra Østlandsforskning under ledelse av Jorid Vaagland har utført på oppdrag fra Norsk kulturråd. Utredningen er en case-studie av fem kommuner med ulik størrelse og sentralitet (Bergen, Lillehammer, Porsgrunn, Sel og Nordkapp) og bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Den drøfter både på et overordnet nivå og i forhold til case-kommunene hva barne- og ungdomskultur er, målsettinger for og organisering av kulturpolitikk og kulturtiltak overfor barn og unge i alderen 10-19 år, og Ungdommens kulturmønstrings rolle som kulturtiltak overfor målgruppen.

Studien viser at det er et stort mangfold av ungdomskulturer både i de mindre landkommunene og i de større bykommunene, selv om skillelinjene mellom de ulike grupperingene er skarpere i de mest urbane kommunene. Dette mangfoldet skaper et behov for et bredt spekter av fritids- og kulturtilbud til barn og unge. Rapporten viser imidlertid at noen gruppers behov systematisk blir bedre tilfredsstilt enn andres. Å forholde seg til og eventuelt bøte på denne skjevfordelingen er en sentral utfordring for kommunene. Kulturtilbudet er størst og mest mangfoldig i de større bykommunene, og behovet for et mer differensiert tilbud er derfor sterkest i de minste kommunene. Til gjengjeld har for eksempel musikk- og kulturskolene høyere dekningsprosent i de små kommunene enn i de større. Undersøkelsen viser også at andelen faste kulturtiltak er liten, mens kulturtiltak organisert som prosjekter har et betydelig omfang.

Ifølge utrederne er det ofte andre hensyn enn de kulturpolitiske som avgjør hvilke tiltak som blir satt i verk overfor barn og unge i kommunene. Tilbudene bygger i liten grad på kulturpolitiske avveininger om hvem som trenger hva. I mange kommuner er det andre hensyn av sosialpolitisk, næringspolitisk eller distriktspolitisk art som er styrende for valg av og innhold i tiltak. Stram kommuneøkonomi innebærer dessuten gjerne at det er “billige” enkelttiltak som blir prioritert. Ungdommens kulturmønstring er et takknemlig tiltak for kommunene ut fra slike økonomiske betraktninger. UKM krever beskjeden økonomisk innsats fra kommunenes side, men gir betydelige uttellinger i form av synliggjøring lokalt, regionalt og eventuelt også nasjonalt.

Innholdet i og hvilken vekt kulturtiltakene har i kommunenes prioriteringer har ifølge utrederne ofte en sammenheng med den kommunale organiseringen av tiltakene. Den beste sikkerheten for en kulturprofil i ungdomstiltakene, er at ansvaret er lagt til den delen av kommuneadministrasjonen som har ansvaret for kulturområdet for øvrig, og defineres som et kulturpolitisk virksomhetsområde. Kunst- og kulturfaglig kompetanse i kommuneadminstrasjonen er en viktig forutsetning for at tiltakene bidrar til kulturaktivitet og kulturopplevelser og derigjennom fremmer kreativitet blant barn og unge.

Kulturrådet vil med bakgrunn i rapporten arrangere et oppfølgingsseminar.

(Nr. 19 i Rapportserien)