Litterær mediedebatt 1998 - en kamp om normer, mekt og posisjoner

Rapporten er en bearbeidet hovedoppgave ved Institutt for nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo våren 1999. Utgangspunktet er den mediediskusjonen som kom i kjølvannet av at Anne Holts roman Mea Culpa og Torgrim Eggens Den nye Dylan ved årsskiftet 1997/98 ble avvist fra innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur av Vurderingsutvalget for prosa. Holts roman ble senere også avvist av Ankenemnda for skjønnlitteratur mens Eggens bok ble godkjent.

Haugen har analysert presseoppslagene i åtte aviser og plassert avsenderne innenfor en modell som tar utgangspunkt i den franske kultursosiologen Pierre Bourdicus teorier om kulturelt hegemoni. Det finnes ingen felles norsk oppfatning om hva god litteratur er, og de enkelte aktørene vil derfor legge sine egne definisjoner til grunn ut fra egne ståsteder. Det oppstår derfor en kamp i det litterære feltet, hvor Norsk kulturråds vurderingsutvalg og ankenemnder har en meget sentral rolle. Disse blir imidlertid utfordret av andre sterke røster forfattere, forleggere, kritikere og bokklubbredaktører ~ som også vil mene noe om hvilke littterære kriterier som bør ligge til grunn for innkjøp under innkjøpsordningen.

Haugen foretar en språklig gjennomgang av innleggene i debatten, diskuterer ulike smakstyper og plasserer Norsk kulturråd som en institusjon med stor symbolsk og kulturell kapital. Til slutt problematiserer hun hvorvidt Kulturrådets kvalitetsterskel kan påvirke forlagenes utgivelsespolitikk, både hvis listen legges for høyt eller for lavt.

(Nr. 20 i rapportserien)