Mosaikk har hatt som mål å fremme og integrere fler- og tverrkulturelle uttrykk i kunst og kultur, samt å bedre minoriteters muligheter for deltakelse i kunstlivet og kulturell utfoldelse på egne premisser. Programmet ble opprettet i 1998 etter initiativ fra Kulturdepartementet.
Begge rapportene stiller viktige spørsmål knyttet til programmets legitimitet i den norske offentligheten, institusjonell treghet, programmets ulike målsettinger og hvordan en kan fremme flerkulturelle uttrykk.
Baklien/Krogh retter i sin rapport spesielt fokus mot det lokale aspektet i programmet, først og fremst gjennom de lokale prosjektene og musikkverkstedordningen i regi av Mosaikk. De ser på forholdet mellom instrumentell tenkning og orientering mot forebyggende tiltak lokalt og vektlegging av kunstpolitiske tiltak som skal fremme kunsten på dens egne premisser sentralt. Evaluatorene finner likevel at satsingen har vært viktig for å endre holdninger til og synliggjøre minoritetskunstnere i Norge.
I sin rapport Mosaikk – Når forskjellen forener analyserer Anne-Britt Gran programmets politikk, retorikk og estetiske dimensjon. Hun diskuterer Mosaikk i spenningsfeltet mellom kunstneriske kvalitetsvurderinger og kulturpolitiske målsettinger. Gran peker på sentrale dilemmaer i den politiske og kulturfaglige retorikken som ligger til grunn for satsingen. Selv tar hun til orde for en pragmatisk mangfoldighet i hele kunstsystemet for å kunne fremme flerkulturelle uttrykk. Avslutningsvis legger hun fram en del forslag til langsiktige satsinger og engangstiltak.
(Nr. 28 og 29 i Rapportserien)