Musikkliv og musikkpolitikk - ny utredning om musikkensemblene i Norge
Dette er blant hovedkonklusjonene i rapporten Musikkliv og musikkpolitikk – En utredning om musikkensemblene i Norge, som forsker Jørgen Langdalen har skrevet på oppdrag fra Norsk kulturråd. Rapporten er i likhet med utredningen om populærmusikk-feltet sendt ut på høring med høringsfrist 15. oktober. Studiene av musikkensemblene og populærmusikken skal komplettere tidligere utredninger om orkestrene, jazz og folkemusikk og folkedans. Det samlede materialet skal legges til grunn for myndighetenes vurdering av kulturpolitiske tiltak og virkemidler på musikkområdet.
Utredningen tar utgangspunkt i den sterke veksten av frie, profesjonelle musikkensembler i Norge de siste tiårene. Innenfor alle musikksjangere har det vokst fram nye ensembler, orkestre, kor, grupper, band osv. som formidler musikk på et høyt nivå i inn- og utland.
Ensemblefeltet er preget av store kontraster både kunstnerisk og økonomisk. De ulike musikksjangrene utgjør i stor grad atskilte kretsløp, men kontrastene kan være store også innenfor det enkelte kretsløpet. Feltet behandles gjennom kapitler om ensemblenes sjangertilhørighet, deres estetiske orientering, kunstneriske agenda og lokale forankring. Det er lagt vekt på å beskrive forholdet mellom de ulike leddene i produksjons- og formidlingskjeden som komponering, konsertering, turnering, plateinnspilling og kringkasting. Arrangørleddet omtales særskilt. Ensemblenes organisering og besetning vurderes også, samt samarbeidsrelasjonene i feltet, herunder forholdet mellom ensemblene og symfoniorkesterne.
Utredningen gir en samlet kulturpolitisk vurdering av utfordringene for den statlige politikken overfor de frie, profesjonelle musikkensemblene. Den gir en analyse av de politiske målsettingene og de ulike direkte og indirekte tilskuddsordningene overfor ensemblene. Også musikkorganisasjonenes rolle i ensemblepolitikken drøftes.
Rapporten kan lastes ned her i pdf-format: