Operadebatten

Rapporten “Operadebatten” behandler den striden bygging av nytt operahus i Oslo utløste. Sigrid Røyseng ved Telemarksforskningen har sett nærmere både på debatten om hvorvidt det overhodet skulle bygges en opera, og lokaliseringen av bygget. Hun avdekker hvilke ideologier som lå til grunn for argumentasjonen. Fokuset er særlig rettet mot det kulturpolitiske innholdet i debatten, og analysen tar utgangspunkt i følgende dimensjoner: forholdet stat og marked, forholdet mellom ulike samfunnsklasser og forholdet mellom by og land.
Det empiriske materialet er hentet fra fem norske dagsaviser: Aftenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet, Klassekampen og Nationen i perioden 1. juli 1996 til 30. juni 1997. På bakgrunn av en kvalitativ analyse av disse artiklene deler Røyseng argumentene i debatten inn i ulike argumentasjonslogikker, og kaller representantene for disse logikkene for henholdsvis tradisjonalister, modernister og populister.

Tradisjonalistene argumenterte for bygging av ny opera med henvisning til operaens sentrale plass i den europeiske kulturarven. Fortidas autoritet og ønsket om å bevare og vedlikeholde en bestemt tradisjon var med andre ord en hovedbegrunnelse for tradisjonalistenes ønske om en ny opera i Oslo. Som kontrast til dette synet finner man modernistene. For dem var det de samfunnsmessige endringene som ville komme i kjølvannet av å bygge en ny opera som rettferdiggjorde investering i bygget. Visjonene for fremtiden var dermed modernistenes utgangspunkt. Populistene representerte den tredje argumentasjonsformen. Disse avviste bygging av opera ved å sette nytt operabygg opp mot andre og mer nødvendige samfunnsnyttige formål. Populistene avviste med andre ord behovet for å bruke penger til en ny opera.

(Nr. 17 i Rapportserien)